Arvelig håravfall

Både kvinner og menn rammes av androgenetisk alopeci eller arvelig håravfall.
- Menn får viker og måne mens kvinner bevarer det fremste hårfestet og får en mer diffus utynning på spissen av issen, forteller Mørk.

Hvor mye androgen, eller mannlige kjønnshormoner man utvikler i overgangsalderen er genetisk bestemt. Kvinner med mer mannlige kjønnshormoner får håravfall med et mannlig mønster.

- Dette betyr ikke at kvinner nødvendigsvis får færre hår, men de blir tynnere, kortere og mindre pigmenterte. Hodebunnen ses, og man mister volum på toppen. Denne prosessen skjer langsomt og skaper gjerne stor bekymring, sier Mørk, og tilføyer at androgenetisk alopeci har mange forskjellige mønster som gjerne glir over i hverandre.

Hudlege Cato Mørk.

Alle får det.

Alle får androgenetisk alopeci, det er mer et spørsmål om hvorvidt det blir synlig eller ei, ifølge Mørk. Som en tommelfingerregel sier man at håravfall rammer 20 prosent av mennene i 20-årsalderen, og 30 prosent i 30-årsalderen, og så videre.

- Tallene er noe lavere for kvinner. Hvis man ser på hvordan håravfall for kvinner arter seg i forskjellige deler av verden, vil man finne svært ulike tall. Man har sammenliknet kvinner i Korea, USA og England. Amerikanske kvinner er mest plaget av håravfall, mens koreanske er minst, forteller Mørk.




Grafen illustrerer utbredelse av androgenetisk alopecis blant kvinner fra tre ulike verdensdeler:


 

Medisinske hjelpemidler

Androgenetisk alopeci fører til permanent hårtap, og mange ønsker seg nok et vindundermiddel.

- Hos kvinner er det kun Rogaine Forte som har en viss dokumentert effekt, mener Mørk.  - Man bør ikke forvente en dramatisk økning i nye hår, men det er dokumentert at medisinen vil kunne forhindre videre progresjon når det gjelder hårtap. Ideelt sett er østrogen gunstig, det kan ikke gi nytt hår, men forhindre den hyppige prosessen med håravfall.
 
- Hos menn har overgangsalderen en klarere relasjon til hormonforandringer
og man kan behandle med en medisin som hemmer mannlige kjønnshormoner, mener Mørk. 

 

Begge kjønn kan like godt arve sin fars eller sin mors mønster.

Vevsprøver av hodebunnen

Det finnes en rekke medisiner som kan føre til ytteligere håravfall.

Hårtap kan også forekomme i forbindelse med ulike sykdommer. Det gjelder blant annet alvorlige infeksjonssykdommer, sukkersyke, lav blodprosent, meget høy feber, kjønnssykdommer, sykdom i skjoldbrukskjertelen, leddgikt og rheumatisk sykdom.  Hårveksten gjenopptas som regel hvis sykdommen går over.

- Er man usikker på hvilken type hårtap man står overfor, kan legen ta vevsprøver av hodebunnen, avslutter overlege Cato Mørk.