Prostata, blærehalskjertelen, ligger rundt den øverste delen av urinrøret. Kjertelen er på størrelse med en kastanje. Prostatakreft er en ondartet vekst av celler i denne kjertelen. Prostata produserer prostatasekret som ved sæduttømming blandes med sædcellene og leder disse inn i urinrøret, den er nødvendig for befruktning.

- Kreftformen er først og fremst kjent for de gamle menns sykdom fordi nesten halvparten av alle tilfellene oppstår blant menn over 70 år. Prostatakreft forekommer også hos yngre menn, men sjelden hos menn under 45 år. Vi kan ikke si at det at det er flere som har prostatakreft i dag enn tidligere, men flere blir fanget opp fordi mulighetene for å oppdage kreften er større i dag. Samtidig er det flere tilfeller av prostatakreft i dag fordi vi lever lenger, forteller urolog Per Inge Lundmo ved St. Olavs Hospital.

Han sier at årsaken til hvorfor enkelte får prostatakreft ikke er helt entydige, men alder, arv, hormoner og livsstil kan se ut til å ha betydning for å utvikle sykdommen. Symptomer

Urologen anbefaler alle menn som får problemer med:

• Hyppig vannlating
• Tynn og svak urinstråle
• Vanskeligheter med å tømme blæren
• Blod i urinen
• Ryggsmerter

- Har en eller flere av disse symptomene bør en oppsøke lege, en enkel blodprøve måler psa-verdi, prostata Spesifikt Antigen. Har en forhøyet verdi, og legen ved undersøkelse med fingeren i endetarmen, finner suspekte områder i prostata, starter en prosess som for mange oppleves som vanskelig. Kreft kan kjennes som hardere områder enn normal prostataforstørrelser.

Det er viktig at det stilles en nøyaktig diagnose for valg av behandling og det kan ta lang tid. Fra prøven tas til en får svar, kan det ta om lag 10 dager. Mange opplever denne prosessen som lang og vanskelig, forteller Lundmo og legger til at en også ofte må ta flere undersøkelser for å et klart bilde av sykdommen i og med at det finnes forskjellige varianter av kreftformen med undergrupper og hissighetsgrader.

Behandling Prostatakreft utvikler seg forskjellig fra pasient til pasient. Det er flere behandlingsformer som blir benyttet som kirurgi, strålebehandling og hormonbehandling, også i kombinasjon med en eller flere behandlingsformer.

Når kreften ikke har spredd seg og er begrenset til selve prostata er det mest vanlig med kirurgi. Da fjernes vanligvis hele prostatakjertelen sammen med omkringliggende vev.

- Ved spredning er det vanlig med både hormon- og strålebehandling, de siste årene er også cellegiftbehandling brukt som standardbehandling ved visse tilfeller av prostatakreft. Det er ikke bestandig vi fjerner prostata ved operasjon.

Enkelte ganger kan det være riktig å avvente for å se hvordan svulsten i prostata utvikler seg, hos noen vokser svulsten langsomt og gir få plager. Når pasienten også har andre og mer alvorlige sykdommer og en forventet kort levetid, velger vi andre behandlingsformer enn operasjon, men vi følger nøye med i utviklingen av svulsten, understreker urologen og fortsetter:

- Hormonbehandling kan bremse veksten og redusere kreftsvulstens størrelse. Vi bruker hormonbehandling når sykdommen har vokst utenfor kjertelen eller har spredd seg til andre steder i kroppen.

Konsekvenser av kreften

Urolog Per Inge Lundmo forteller at menn som får hormonbehandling kan oppleve å få hetetokter. Dette kan behandles med medisiner samt at det som oftest er mest problematisk i starten av en behandling. Også urinlekkasje kan oppstå, både hos de som er behandlet med strålebehandling og de som har fått fjernet prostatakjertelen. Hos enkelte kan det være et forbigående problem, mens andre opplever det som varig. Hjelpemidler finnes som bleier, dråpesamler og lignende.

- Seksuallivet vil bli påvirket av prostatakreften. De fleste opplever at både lyst og evne blir borte i perioder. De vanskeligste seksuelle problemer er impotens eller ereksjonssvikt, evnen til å få reisning som blir helt eller delvis borte. Her kan årsaken både være fysisk og psykisk, mange opplever belastningen ved sykdom så sterk at bare tanken på at en kanskje ikke får ereksjon i seg selv god nok grunn til at den uteblir.

For å fastslå om at det er en fysisk eller psykisk årsak til sviktende ereksjon, kreves det en medisinsk undersøkelse for å fastslå det. Vi anbefaler ofte at en gjenopptar seksuallivet så raskt som mulig etter behandlingen. Det finnes forskjellige typer hjelpemidler som kan være aktuell som for eksempel ereksjonspumpe.

Prostatakreft i Norge

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Hvert år får over 3000 diagnosen prostatakreft. Kreften rammer først og fremst menn over 60 år, men stadig flere 50-60 åringer får diagnosen.

- Vi kunne trenge et kjent ansikt til å skape mer åpenhet om prostatakreft også her i landet. Slik Wenche Foss var med på å skape blest og aksept for diagnosen brystkreft, tror urolog Per Inge Lundmo. Han tror mange frykter diagnosen mer enn nødvendig.

I USA ble prostatakreft nesten en statussykdom etter at en rekke kjendiser som bl.a. Harry Belafonte stod frem med sin sykdomshistorie. Vi trenger mer kunnskap og dermed mer forskning om prostatakreft, på lik linje med brystkreft. De to kreftformene er ganske like fordi begge har utspring i hormonforandringer i kroppen.

– Jeg ønsker nødvendigvis ikke masseundersøkelser for å oppdage kreft i prostata, slik det gjøres i USA, men en større åpenhet og mer forskning gjør at vi kan hjelpe flere menn som får diagnosen.

Lundmo forteller at amerikanerne ikke kan påvise nedgang i dødeligheten av prostatakreft tross masseundersøkelser de siste 10 årene.

– Dette er bakgrunn for at helsevesenet her hjemme ikke prioriterer masseundersøkelser, sier urologen som selv har jobbet i USA. – Men større åpenhet og mer bevilgninger til forskning kan være med på å hjelpe norske menn som får diagnosen prostatakreft, avslutter Lundmo.