Det finnes et utall av spareprodukter og tilbydere av disse produktene. Og det finns et uttall av selgere der ute.
Visste du at du kommer til en selger når du ringer banken din og vil ha et råd? Du vet at når du skal kjøpe ny bil så må du snakke med en bilselger, så du spør etter salgsavdelingen når du ringer til bilforhandleren. At han tjener en provisjon hvis du kjøper bil av han vet du også. Og du vet at han anbefaler den bilen han selv forhandler.

Petter Goldenheim
Slik er det i finansbransjen også. Ringer du til en selger i banken din, vil han oftest anbefale deg det han får mest provisjon av. Alle kaller seg rådgivere, men i virkeligheten er de (rå)selgere. Det bankene tjener minst på er vanlige bankinnskudd, så derfor vil selgeren i banken alltid ”råde” deg til å kjøpe andre produkter. Det kan våre bankens egne aksjefond, eller sammensatte produkter du ikke skjønner stort av.
Forsikringsselskapet ditt vil selge deg livspoliser eller andre pensjonsprodukter.
Frittstående økonomiske rådgivere, hva gjør de? Ja, nå har du skjønt det. De vil selge deg finansielle produkter med skyhøye omkostninger for deg. Og lover deg gull og grønne skoger.
Så hva skal du gjøre i denne jungelen av spareprodukter?
Siden vi snakker om sparing til pensjonisttilværelsen som enda er en del år borte, bør du vite litt om langsiktig avkastning om de forskjellige investeringsalternativene.
Grovt sett kan vi si at det er fire aktuelle hovedtyper. Egen bolig eller hytte, penger i banken, rente eller obligasjonsfond og aksjer eller aksjefond.
I Norge er sparing i egen bolig den vanligste spareformen.
Når sparing i egen bolig har vært desidert best for det fleste skyldes det mye skattereglene og det gode eiendomsmarkedet. Du kjøper en bolig med hovedsakelig lånte penger. Rentene kan du trekke fra på skatten, mens avkastningen, eller verdistigningen, på boligen eller hytta er skattefri hvis du selger den. Men det skal du jo ikke, for du må jo fortsatt bo et sted.
Derfor må du skaffe deg mer likvide sparemidler.
Hvordan du kan gjøre dette på en fornuftig måte skal jeg ta opp i senere artikler.
Les Petter Goldenheims første artikkel om hensikten med sparing.