Lønner det seg med høy eller lav verdi på en eiendom skal som arves, og som følgelig også skal inn i grunnlaget for arveavgift?
Mange legger hovedvekten på at arveavgiften blir lavere enn beskatningen av skattepliktig gevinst ved salg av den arvede eiendommen.
Arveavgiften er null opp til 250.000 kroner, deretter åtte prosent opp til 550.000 kroner og 20 prosent av det overskytende (satser for arv til barn/foreldre), mens skattepliktig gevinst beskattes med 28 prosent.
Taksten på eiendommen blir grunnlaget for beregning av arveavgift. Den samme taksten regnes som inngangsverdi ved et senere salg.
HØY TAKST
TIPS! Selger du senere med skattepliktig gevinst, gjør en høy inngangsverdi (med maks 20 prosent arveavgift) at gevinsten (28 prosent skatt) blir lavere. Det lønner seg altså med høy takst i forbindelse med arveoppgjøret.
Situasjonen blir ganske annerledes hvis du senere kan selge eiendommen med skattefritak på gevinsten.
Et slikt skattefritak oppnår du vanligvis ved hjelp av egen botid i eiendommen.
12 måneder fra dato til dato er tilstrekkelig i egen fast bolig, mens det trengs 60 måneder (fem år) i egen fritakslignet hytte - dvs hytte som brukes innimellom av deg, og ikke hovedsakelig er en ren utleiehytte.
TIPS! Selger du senere med skattefri gevinst, lønner det seg altså med lavest mulig verdiansettelse i forbindelse med arveoppgjøret.
Lavest mulig takst
Da er neste spørsmål: Hvordan får du "lavest mulig verdiansettelse"?
For det første: Du trenger ikke innhente takst for verdsettelse av en eiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Det er omsetningsverdien som skal legges til grunn for arveavgiften. Denne omsetningsverdien kan du være med på å bestemme selv.
- Du kan utvise skjønn og sette en konservativ takst. Eller du kan bestille en takst fra en takstmann som du "har litt herredømme over", ifølge advokat Truls Foss til Finansavisen.
Settes verdien usannsynlig lavt, vil skattefogdkontoret sende ut en takstmann, men ofte går den forsiktige verdifastsettelsen igjennom, råder den erfarne advokaten.
Det er et poeng at ligningsmyndighetene ikke kan kreve at du bekoster en ny takst når du arver fast eiendom. Ligningsmyndighetene må selv bekoste taksten, men det har de normalt ikke midler til.
Som oftest benyttes en takst tilsvarende to-tre ganger ligningsverdi.
Bruksrett til hytta
Skal barna overta hytta, kan foreldrene forbeholde seg bruksrett. Verdien av bruksretten reduserer grunnlaget for arveavgift vesentlig.
Skal mor ha eksklusiv bruksrett til hytta du skal arve, regnes ikke gaven som gitt i forhold til arveavgiftsreglene. Da skal avgiften først betales på et senere tidspunkt, på grunnlag av hyttas verdi når mor dør. Ønsker mor bare å ha en delvis bruksrett, regnes derimot arven som gjennomført, som forskudd på arv. Hytta blir da verdsatt med fradrag for verdien av mors bruksrett, og avgift betales ved overtakelse.
Bruksretten må ikke være så vesentlig at rådigheten over eiendommen ikke anses som overført.
Er mors bruksrett på mer enn fire uker i året, vil skattefogden normalt si at hytta ikke er overført. Avgiftsberegningen vil da bli utsatt til bruksretten faller bort eller blir redusert.
Avgiften vil bli beregnet ut fra hyttas verdi på det framtidige tidspunktet, uten fradrag for bruksretten. Man kan velge å få avgiften beregnet straks, men da uten fradrag for bruksretten.
Bruksretten bør tas med i avtalen/skjøtet.
Bruksretten må uansett være mindre enn 50 prosent av samlet bruk, og må tinglyses. Da kan ikke barna pantsette eller selge hytta uten mors samtykke.
Men du kan selge hytta - med mors samtykke - så sant noen vil overta den med mors bruksrett på kjøpet. Hennes bruksrett faller nemlig ikke bort ved salg. Den faller bort når hun dør.
BØR BARNA ARVE HYTTA SAMMEN?
Et spørsmål mange er interessert i er om det går å spare arveavgift på at søsknene arver familiehytta sammen.
Svaret er ja.
En fordel med at flere barn arver en familiehytte sammen, er at det blir flere å fordele arveavgiftens fribeløp på: Foreldre med tre barn kan fordele verdier for 1,5 millioner kroner uten at det blir arveavgift. (Hvert barn arver 250.000 kroner fra hver av sine to foreldre.)
Men hvis det viktigste blir å spare avgiftskroner, kan det slå tilbake:
Hvor mange har ikke sett hytter som står ubrukt og forfaller fordi barna ikke blir enige om hvem som skal bruke den når, og om hvem som skal vedlikeholde den? Familiefeidene vil ingen ende ta i hytte-Norge.
Det blir lett krangel når alle arver hytta. Ingen vil vedlikeholde fordi de andre ikke tar sin tørn, og resultatet blir forfall og uvennskap.
Et råd, hvis man likevel ønsker å gjøre det på denne måten, er å sette opp en skriftlig sameieavtale som regulerer alt dette.
