Disse kjemper en kamp om troverdigheten i møte med helsevesenet og samfunnet for øvrig.

Å være psykisk syk oppleves fortsatt uverdig. Selv etter at vår tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, sto fram med sin depressive lidelse for få år siden.

Så mye som 20 prosent av alle sykemeldinger i arbeidslivet skyldes en psykisk sykdom. Halvparten av oss kommer til å ha psykiske problemer én eller flere ganger i løpet av livet.

Psykiske sykdommer har mange forskjellige alvorlighetsgrader. Fra de mest vanlige, i form av uro og angst, til alvorlige psykoser, der man mister kontakten med virkeligheten.

Å bli alvorlig syk, gjør det nødvendig med behandling.

Enten i form av terapi og/eller medisiner eller innleggelse på sykehus. Ofte velges lettvinte behandlingsformer, med reseptbelagte medikamenter. Pillene kan være til hjelp for en kortere periode. Selv etter lavt forbruk over kort tid, kan imidlertid symptomene forverres som følge av medikamentbruken. Derfor gir alternative behandlingsformer, som samtaleterapi, god menneskelig kontakt, forståelse og omsorg mer varig bedring for psykiske lidelser.

Åpenhet om lidelsen er et stikkord.

Arbeidsgiver, venner og familie kan være mer forståelsesfulle enn man tror. Når humøret svinger, eller adferden endres som følge av angst, depresjon eller personlighetsforandringer, er det viktig at de som er i nærheten får vite årsaken.

Selvfølgelig er temaet først og fremst mellom pasienten og legen. Men livet blir lettere når man ikke hele tiden må forsøke å skjule sine utfordringer.

Mange opplever at man blir støtt ut i stedet for inkludert når sykdommen rammer. Det man ikke forstår, unngår man. Ofte er forklaringen så enkel. Å være psykisk syk er forbundet med mange myter.

"Gale" mennesker er skremmende.

Det viktigste som skal til i hverdagen er å bli møtt av medmennesker som har et åpent sinn, og som stiller opp.

Som psykisk syk har man rett til en individuell plan.

Dette er en plan for å koordinere hjelpetiltak fra flere forskjellige offentlige etater. Planen skal legges i tett samarbeid med personen det gjelder. Brukermedvirkning er en forutsetning for å få til dette.Rettighetene er de samme i forhold til NAV enten man er fysisk eller psykisk syk.

NAV har de siste årene fokusert på psykisk helse og arbeid. Det er nylig ansatt 33 "loser" i NAV. De skal ha et spesielt ansvar for oppfølging av enkeltpersoner og bedrifter. Med så mange som har psykiske lidelser, er antallet loser for lite.

Tett og langvarig oppfølging er den viktigste metoden for å klamre seg til arbeidslivet for en som er psykisk syk. Med det økende behovet for arbeidskraft vi vil oppleve de kommende årene, burde åpningen også for psykisk syke være der.

Både myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet har satt fokus på psykisk sykdom de siste årene. Ved hjelp av ulike tiltak gjennom NAV, kan veien tilbake til arbeidslivet være lettere. Spesielt Arbeid med Bistand er et velegnet tiltak, der du får hjelp og støtte i tre år, om nødvendig. Av en erfaren tilrettelegger, som står på din side. Bistanden trappes opp og ned i takt med ditt behov.

Om du føler at hele verden mener du bare må ta deg sammen, vil støtte fra legen din være den viktigste i fasene der du ikke fungerer i jobb.

Viktigst fordi nøkkelen til å opprettholde et verdig liv, ligger i et økonomisk fundament. For av og til er det slik, at psykisk syke har perioder der de må gjøre noe annet enn å arbeide.

Hvis periodene blir for langvarige, er det viktig å oppsøke dagtilbud som gjør at du holder deg i aktivitet. De fleste kommuner har et dagtilbud for psykisk syke. Bor du i Stavanger, Oslo, Bergen, Tromsø eller Hønefoss kan Fontenehuset være et godt tilbud. Enten du er sykemeldt, eller har gått ut av arbeidslivet.

Troen på seg selv, og å se verdien av å være menneske, er kanskje den viktigste pilaren for å leve normalt med en psykisk diagnose.

En behøver ikke være psykisk syk for å ha en usynlig sykdom.

Etter hvert er riktignok flere av de diffuse kvinnelidelsene blitt stuerene i medisinsk forstand. Dette gjelder for eksempel fibromyalgi, eller fibrositt, som det het tidligere. Fibromyalgi er ingen nyoppdaget sykdom. Allerede i 1840-årene fant en tysk lege sammenhengen mellom generelle smerter og tilstedeværelsen av ømme punkter. Selv i Romertiden var fibromyalgi en kjent lidelse. Etter at tyskeren gjorde sine funn, gikk de imidlertid i glemmeboken.

Tilstand av uforklarlige smerter har i lang tid vært karakterisert som psykosomatisk. Altså et fysisk uttrykk for psykiske plager. De siste årene har man fra medisinsk hold funnet ut at det bare for noen få dreier seg om psykosomatikk. Selv om ikke symptomene er lette å gjenkjenne verken ved røntgen eller blodprøver.

Fibromyalgi kan ramme begge kjønn i alle aldre.

Det finnes medisiner som kan hjelpe, men smertelindrende medikamenter har sjelden god effekt på disse pasientene. Den viktigste behandlingsformen er faktisk å lære å mestre smertene. Flere av landets sykehus har etter hvert fått egne enheter for smertemestring. Det er viktig å få stilt diagnosen tidlig. Har du konstante smerter i deler av kroppen, er det grunn til å ta det alvorlig.

En annen lidelse, som har vært svært vanskelig å få aksept for, er myalgisk encefalopati.

Myalgisk encefalopati (ME) er et utmattelsessyndrom som rammer begge kjønn i alle aldere. Lenge har syndromet blitt karakterisert som en psykisk lidelse. Personer som er rammet, er også blitt sett på som late, av både helsevesenet og samfunnet for øvrig. Med manglende diagnose og mistro fra legen, har ME-pasienter en særdeles utfordrende hverdag.

Nyere forskning viser at det er biokjemiske endringer og aktivering av gener som er årsaken til ME. Symptomene ligner på muskelsmerter som opptrer ved typer infeksjoner, som for eksempel influensa. Dernest ømfintlighet over for lys og lyd og en generell utmattelsesfølelse, selv ved den minste anstrengelse.

Regner man med alle gradene av sykdommen, er mellom 10.000 og 15.000 rammet i Norge.

25 prosent er så hardt angrepet at de er sengeliggende. Ofte med store smerter. Syndromet utløses som regel av en infeksjon. Fortsatt er det mye man ikke vet om sykdommen, men de senere årene har flere forskningsmiljøer satt fokus på området. Stadig flere vaksineprogram og forurensninger av vannkilder blir nå koblet opp mot personer som har flere symptomer på ME.

Les mer om syndromet og hvordan du kan få hjelp til å møte helsevesenet på ME-foreningens websider.

Typiske kvinnelidelser som er diffuse og vanskelig å diagnostisere er ikke høyt prioritert, verken i helsevesenet eller i forskningsmiljøer. Som pasient er det derfor ekstra grunn til å være nøye med å beskrive tilstanden, og ikke gi seg.

Skriver du en logg om hvordan situasjonen forandres gjennom døgnet, eller over en periode, kan dette være til uvurderlig hjelp for legen. Er det vanskelig å beskrive godt nok, ta med deg en venn. Både for å fortelle hvordan sykdommen er, og for å kunne forstå og vurdere svarene fra legen bedre.

Snakk med andre om hvordan du har det. Medmenneskelig kontakt er sterkt undervurdert både når det gjelder psykiske lidelser og andre sykdommer. Fordi det ikke synes utenpå, er det pasienten selv som må ta initiativet.

For deg som er i nærheten av en usynlig syk person, husk at det ikke alltid er like lett å snakke om det. Vær en god venn, ta initiativ, og vis din støtte.

I Norge har det ikke vært tradisjon for å verdsette andre aktiviteter til erstatning for arbeid.

Etter hvert kommer vi etter. Det er fullt mulig å bidra til fellesskapet på andre måter enn i arbeidslivet. Besøkstjenester, aktiviteter alene eller sammen med andre kan bidra til et verdig liv. Det er fullt mulig å gjøre livet rikere selv om man ikke står på en lønningsliste.

Kilder: Sosial- og helsedepartementet, Rådet for psykisk helse, Helsenytt for alle.