Aftenposten har de siste dagene satt søkelys på dødsfall som følge av blodpropp og p-pillebruk. Store oppslag som dette legger kvinner merke til og blir skremte.
Mange vil sette spørsmålstegn ved eget hormonbruk og kanskje slutte. Men er dette balansert helseinformasjon?
Bidrar det til økt kunnskap og bevissthet slik at kvinner kan ta beslutninger til eget beste?
Man kan lure på om det gir noen helsegevinst for kvinner flest å få presentert tragiske enkelthistorier med triste pårørendeberetninger. Og om det gir trygghet å lese intervjuer av helsepersonell som kun ser de alvorlige tilfellene.
Hvor er helsesøsteren, gynekologen eller fastlegen som ser alle de fornøyde brukerne?
Det er ingen tvil om at p-piller gir en liten økt risiko for blodpropp. Men friske unge jenter i Norge kan trygt bruke p-piller, så sant de ikke er arvelig disponert for blodpropp. Dessverre kan ikke all blodlevringsrisiko diagnostiseres, og ofte foreligger det en tilleggsfaktor der det blir en blodpropp.
Det kan være røyking, overvekt eller en skade. P-piller er ikke sukkertøy, og det er helsepersonells plikt å kjenne til riskofaktorer.
Men når først p-pillesteinen igjen skal vendes, så må alle sider belyses, også fordelen ved p-piller.
Unge kvinner trenger prevensjon. Unge kvinner er seksuelt aktive og ønsker ikke uønskede svangerskap. Abort kan være en traumatisk opplevelse som mange ikke lett glemmer. Kvinner trenger den friheten p-piller gir dem.
9996 til 9999 av 10000 får ikke blodpropp. Graviditet gir en større blodproppfare enn p-piller.
Hvem tjener på å framsette skremselspropaganda? Det er viktig å se p-pillebruk i et helhetlig perspektiv- både samsfunns-og helsemessig.
Les mer om tema på: www.prevensjon.net
(Foto:cm.iparenting.com)
