Vi husker kanskje mødre eller tanter som stadig måtte kle av og på seg, som åpnet vinduer i all hast eller forsvant ut til kaldere luft. Og så, før vi helt får summet oss, er vi der selv!
Hetetokter er en følelse av varme, en svettebølge etterfulgt av klamhet og kulde, som varer fra sekunder til noen minutter. En gjennomsnittlig hetetokt varer rundt fire minutter. Svettebølgen oppleves sterkest i kroppens øvre deler, som bryst og i nakke og ansikt.
Rundt 75 prosent av alle kvinner merker hetetokter i mer eller mindre grad rundt menopause. En fjerdepart av de berørte merker hetetoktene før endelig overgangsgalder, mens de resterende føler det mest like etterpå.
Noen kvinner har hetetokter bare om natten, og får derfor søvnen forstyrret. Andre opplever hetetokter relativt sjelden, og synes derfor det er til å leve med. Men mange kan også ha hetetokter nesten hver time, og opplever sin livssituasjon meget ubehagelig.
Denne overgangsplagen varer fra ett til fem år, men kan endre grad av hyppighet innenfor disse årene. Mellom 10 og 15 prosent av oss lever dessverre med hetetokter i over 15 år.
Hva er hetetokter?
Med bakgrunn i hvor mange som er plaget av hetetokter rundt overgangsalder, er det nesten forunderlig at vi vet så lite om de fysiologiske forandringene i kroppen under en hetebølge. Vi vet at det har klar sammenheng med østrogenfallet i kroppen, og at det igjen påvirker temperatursenteret i et område kalt hypothalamus i hjernen. Dette fører igjen til en trigging av karveggenes sammentrekning og utvidelse i huden, som igjen fører til hetetokten.
Det er sannsynlig at etter hvert som vi får grundigere forståelse av mekanismene bak denne endrede termoreguleringen i hjernen, vil det komme andre terapimuligheter enn dem vi har i dag.
Hvor hardt den enkelte kvinne opplever hetetokten, er ikke direkte avhengig av østrogennivået i blodet. Det er først og fremst arvelig betinget. Hvis din mor var mye plaget av hetetokter, er det sannsynlig, men ikke sikkert at du også kommer til å oppleve dette.
Det er også påvist at BMI> 30 og røyking medfører økt sannsynlighet for hetetokter.
Til tross for det store ubehaget hetetokter kan medføre, er de ikke farlige, og for de fleste kvinner er det en forbigående plage.
Det er dessverre ikke noe vi selv kan gjøre for å forebygge eller unngå hetetokter, bortsett fra generelle råd om vektreduksjon, kosthold og trening.
Behandling og råd.
Den mest effektive behandlingen er østrogentilskudd. Har du hetetokter av en viss grad, er østrogenbehandling å anbefale hvis det ikke ut fra medisinske eller personlige grunner er naturlig å la det være. De fleste undersøkelser viser at plagene reduseres med opptil 80 prosent.
Når det gjelder alternativ behandling, vil det bli omtalt i eget kapittel.
Også i skolemedisinen finnes det ikke-hormonelle alternativer som har effekt på hetetokter, blant annet enkelte antidepressive og migreneforebyggende midler.
Man kan imidlertid velge strategier i hverdagen som gjør det lettere å hanskes med hetetoktene:
1. Velg lag-på-lag prinsippet i bekledningen. Bruk lett tøy som kan taes av og på etter behov.
2. Legg merke til når hetetoktene oppstår, og ta hensyn til det i hverdagen. Noen har kun nattesvette og redusert søvnkvalitet. Andre merker hetetokter mest i perioder med stress og psykiske belastninger. En vifte på arbeidsplassen kan for eksempel gjøre dagene enklere!
3. Pass på å få nok søvn og hvile. Ta hensyn til deg selv og dine behov.
4. Drikk mye vann, gjerne isvann. Unngå mye kaffe, alkohol og sterkt krydret mat.
5. Bruk tynt sengetøy i naturmaterialer som absorberer svette bedre enn kunststoffer.
6. Unngå bruk av fet bodylotion eller oljebad. Det kan gi en følelse av at huden ikke puster.
7. Det kan være nyttig å lære avspennings- og pusteteknikker, også i denne sammenhengen!
8. Trening hjelper. Kroppen får svettet ut ved fysisk aktivitet, og hetetoktene kan oppleves lettere.
Lykke til!
Hilsen gynekolog Åsle Marit
