Petter Goldenheim

Så du tvinges til å spare på mange måter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig.
Det må det være, tenker du, for du har ikke råd til mer. Og så legger du ansvaret for din økonomiske situasjon i pensjonsalderen helt og holdent på samfunnet.

 Mitt budskap i dag er at det kan straffe seg.

De fleste av oss har liten evne til sparing i yngre år. Da går lønnen til barn, anskaffelser av hjem, bil og andre nødvendige ting. Det meste lånefinansiert, noe som medfører store utlegg til renter og avdrag. Og hygge skal man også ha, i form av ferier, en tur på byen, ukeblader etc.

Men nå er vi blitt eldre, selv om det kanskje er lenge igjen til pensjonsalderen. Vi har mindre kostnader til barn og renter. Og vi begynner uten av at vi tenker på å bruke mer av dette overskuddet på hyggelige ting. I følge bankene har de fleste av oss en tom lønnskonto i slutten av måneden.

Det er nå vi må begynne å spare selv. Være litt bevisste. Sette av en tusenlapp i måneden. Jo før vi begynner med dette, jo mer penger vil vi ha som pensjonister. Penger vi disponerer over selv. Vi kan ikke forvente at storsamfunnet skal gi oss penger til reiser til eksotiske strøk eller gaver til barnebarna. Eller ekstrapensjon hvis rentene og prisene stiger.

Les hva Petter Goldenheim skriver om spareformer og om selgere av spareprodukter