Nå er jeg så inderlig lei av overgangsalder og snakk om hetetokter og tørre livmorslimhinner. Skulle tro det var det eneste som gjaldt når en ble 50. Jeg er mer opptatt av hva jeg kan finne på nå og fylle dagene og tiden med. Er i jobb, har fire barn. Minste jenta hjemme enn så lenge. Tenker veldig mye på hva jeg skal gjøre resten av mitt liv. Kan ta mer utdannelse, ja greit det. Så er det barnebarn alle snakker om. Ja greit og flott det. Men vil og savner noe mer. Er gift, har det trygt og godt. Men-det er et stort men. Har noen innspill, tanker. Hører veldig gjerne. Jeg er nok ikke alene om å føle det slik. Går her og "dunter" syns ikke jeg får brukt meg slik jeg ønsker. Har veldig lyst å flytte for å få nye impulser både faglig og med nye mennesker. Må innrømme jeg føler meg litt fanget. Noen andre??