Jeg en kvinne på 41 år, er gift med en mann på 47. Vi har vært gift i et halvt år; og var sammen halvannet år først.
Ganske tidlig i vårt forhold blei jeg klar over at han hadde problemer med og "få den opp". Det problemet hadde han hatt i flere år før han traff meg.
Jeg måtte da ta en revurdering, hva var viktigst for meg; hyppig sex eller og ha et forhold basert på nærhet på andre måter...
Det må sies at jeg er veldig glad i sex, og har hatt et relativt aktivt sexliv i perioder, både i og utenfor forhold.
Til tross for dette kom jeg til at for meg er ikke et godt sexliv det viktigste i livet. For meg består et forhold av andre vel så viktige ting; kommunikasjon, den gode samtalen, at makkeren er også min beste venn, en jeg kan stole hundre prosent på, en som er trofst og som gir meg den tryggheten jeg trenger i livet.
Jeg er også veldig glad i "håndarbeid", og ta gjerne saken i egne hender... Da gjerne hans... Og min til tider...
Så vi får drive med litt mer "håndarbeid", så tar vi tiden til hjelp.