Jeg er enebarn, skilt og har 3 barn. Mine foreldre er nå langt over 80. Har vært gjennom mye tøfft som jeg ikke klarer prate om. Min mor aksepterer ikke skilsmissen (3 år siden), hun har vært utrolig stygg med meg. Kaller meg de verste ting og ...jeg har ikke ord. Det som skjer er at jeg gruer meg som bare det for å dra å se til dem. Har konstant dårlig samvittighet for det. Det nytter ikke å sette henne på plass.., hun bare fortsetter. Det verste er at hun går løs på barna mine (de er alle over 20), dem får høre hvor forferdelig jeg er osv. Jeg er kjempefortvilet og noen gang kjenner jeg bare at jeg har lyst å dø, vet ikke hvor mye mer jeg klarer fra henne. Jeg er nå 50 år , rolig arbeidsom og prøver så godt jeg kan å få endene til å møtes. Ikke er jeg ute på "byen", men blir kalt alt fra heks, flyfille, hore og gud vet hva. jeg er i halv jobb, det liker hun heller ikke. Prøver jo å si at jeg må jo arbeide for å klare meg men det mener hun er tull. Jeg føler jo nå at jeg er ved stupet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Som sagt plages med dårlig samvittighet og det holder på å gjøre meg sprø. Er det noen som har et tips til meg om hva jeg skal gjøre eller hvordan skal jeg forholde meg til dette ?